plager meg selv i disse tankene

  • 30.03.2016 · 16:49 · Blogg · 1 kommentar
  • Jeg vil vel egentlig ikke si jeg har gjort et ordentlig serriøst forsøk de siste gangene jeg har skrevet på bloggen, for uten om når jeg har hatt et stort behov for å utrykke meningene mine, slik jeg kanskje føler det nå og. Men lysten til å blogge har vel aldri forsvunnet, det har heller vært litt slitsomme perioder hvor jeg ikke har hatt krefter eller energi til å skrive, iallefall ikke til å gjøre noe jeg har kunne blogget om. Jeg tenker alltid på leserne mine før jeg bestemmer meg for å blogge, hva kan jeg gjøre, hva kan jeg skrive og ta bilder om som gjør denne bloggen intressant å lese? Det er jo kanskje slik en serriøs blogger tenker også.. men de siste måndene har jeg fått meg til å tenke.. Jeg skal ikke skrive til dere at jeg nå skal prøve begynne blogge framover, selvom jeg skal prøve på det.. men jeg skal skrive når det faller meg inn, når jeg har energi til det, skrive det jeg har lyst til også blir det vel heller en stor bonus dersom leserne faktisk vil lese det.Kanskje blir jeg bruke denne som en liten terapi? en slags dagbok, en side hvor jeg kan få delt mine meninger med nære og fjerne eller kanskje blir jeg blogge om hverdagen generelt + det ekstra, det tar jeg som det kommer. Det er nå jeg selv føler jeg er serriøs.

    Jeg har enormt mange tanker, viktige tanker som jeg så gjerne vil få ut, som jeg så gjerne vil dele med dere, det skal jeg og. Iblandt lurer jeg på hvorfor jeg har de tankene jeg har, hvorfor jeg engasjerer meg så mye, det virker liksom som jeg er så alene med disse tankene, selvom jeg vet flere tenker sånn.. føler jeg meg den eneste som faktisk tar det på alvor, som den eneste som plager meg selv med hvor ( unnskyld ) stygge mennesker kan være, hvor stygg verden også kan være, samtidig som jeg ser helt fantastiske mennesker og en helt unik verden.. jeg kan allikevel ikke slutte plage meg selv, fordi det er så galt. Det er så galt med dyremisshandling, krig, mobbing, voldtekt, misshandling, forurensing, og 10 000 flere gale ting vi mennesker gjør.. jeg spørr meg selv, som sikkert alle andre også, hvorfor? Hvorfor ER det slik dersom alle tenker slik? Hvordan kan vi tillate oss selv å delta i et slikt sammfunn, en slik vennegjeng eller rundt slike mennesker? Har vi mistet evnen til å tenke selv? Eller henger vi oss bare med.. for de andre gjør det og vi er for feig til å gjøre en forskjell? Er frykten for å være annderledes eller ende opp alene så stor at den er verdt noe slik? 

    Jeg har en venn jeg pleier snakke slikt med, han forstår, han forstår også meg.. nesten bedre enn jeg gjør selv. Og fordi han alltid har vært sånn og sett slik på det, vil jeg kalle det min bestevenn, akkurat fordi han er den han er. Hvordan kan fordommene være så store? Hva er det som får et annet menneske til å føle seg bedre av å trykke andre ned? Hva er det som får voksne mennesker til å sitte å kritisere andre for også lære barna sine at dette er galt? Eller som får jenter til å kunne sitte sammen å latterliggjøre andre? Hva er det som får oss til å se på the kardashians familien og beundre dem for også bli hysterisk dersom noen vi kjenner legger ut bildet av kroppen sin? Sjalusien i oss kan være skummel, det er skummelt hva den kan få oss til å gjøre.. og dersom det ikke er sjalusi, er det av ren nytelse om å være slem? Hjelp. Men mest av alt.. hva er det som gjør at vi tillater oss disse folkene? hva er det som gjør at vi befinner oss med slike? Det er synd i dem, fordi de har et så stort behov for å trykke på andre, det er kjipt at de føler seg bedre av å ha et motiv om å ødelegge for noen.. er det mulig? For noen uker siden var jeg i byen med noen venner da jeg fikk øye på en annen venn av meg som jeg såklart hilste på og smilte til, dette var det noen som reagerte på, dette var galt.. denne personen hadde jo ikke "status" nok for meg..akkurat da jeg selv trodde jeg hadde kuttet ut all kontakt med mine slike "venner". Jeg har alle mulige forskjellige venner, med alle mulige forskjellige "statuser" dersom vi måtte være så dum å tenke slik. Men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg nå har kuttet ut alle som har vært slike venner, det er ikke positivt. For at JEG skal være lykkelig, så skal jeg være med de jeg trives med, de som bringer positivitet i livet mitt og de som gjør meg lykkelig.

    Jeg selv føler jeg har skrevet masse om dette eller iallefall lignende innlegg, men vil ikke beklage meg for det, for dette er så viktig blir satt fokus på!! 15-20 prosent av barn og unge mellom 3 og 18 år i Norge har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer. NOE er alvorlig galt. Vi skaper et utrolig stort press ved å finne feil.. dette er farlig, fordi det har så alvorlige konsenkvenser.. Vi er med på å skape disse tingene, vi danner en angst om å ikke være god nok fordi dumme mennesker rundt oss skal lete etter feil og fortelle oss hva vi ikke er, istedenfor hva vi faktisk er.

    Jeg har selv farget håret mitt, brukt mye sminke og lagt ut "drøye" bilder. Dette er ting jeg overhodet ikke skal unnskylde meg til noen om, å skulle det vært noen så skulle det vært meg selv.  Hvorfor i helvette skriver jeg dette? Jo fordi det er som regel slike små, idiotiske ting andre skal fortelle meg er feil, så istedenfor forteller jeg det selv, i et håp om å ødelegge deres ønske om å ødelegge for meg igjen.  Men jeg har også tatt feil om mennesker og tatt en løgn dersom jeg så på det som en løsning, dette er ting jeg burde beklage meg for. Å skulle jeg bli dømt som person er det disse " dårlige " tingene jeg burde bli dømt for,- selvom jeg såklart ikke ønsker det. 

    Vi må være en motivasjon for hverandre, en hjelpende hånd, gi et bredere smil og hjelpe hverandre opp, istenfor og dytte hverandre ned, da er vi mer en god nok ♥  Vi må også alle se alvoret, fordi vi holder på å ødelegge hverandre, for noen vil det først falle inn når det er får sent.. og det er ikke greit, vi må åpne opp øynene og se hva vi holder på med! 


    -Sandra
     

     

    31.03.2016 kl.23:18

    Veldig fint innlegg!

    Skriv en ny kommentar:




    Vi er to jenter med navnene Ellinor og Sandra, født i 2000, som blogger sammen. Vi har blogget litt mer enn to år og blogger hovedsakelig om alt fra sminke og innkjøp til hverdag og følelser.


    + Legg meg til som venn







    hits