tom for ord

  • 13.09.2015 20:39 Blogg 3 kommentarer
  • Jeg vet ikke helt hvordan jeg starter dette innlegget, fordi jeg er egentlig generelt en veldig positiv person, som elsker og bruke ordet elsker og hater bruke ordet hate. Jeg smiler for det meste og har det nesten alltid gy, noen ganger for gy. Men ettersom et dypt innlegg er ganske s etterspurt, prver jeg n, fortelle litt om mine ikke fullt s gode dager, eller dele noen personlige flelser. N nr jeg skriver dette innlegget hrer jeg p the weeknd og drake, jeg pleier selv si at jeg er i the weeknd mood nr jeg fler meg tom eller kan skrive slike ting jeg gjr n, alle som hrer p the weeknd forstr sikkert, eller kjenner seg igjen.

    Jeg kan egentlig starte med skryte av livet mitt, fordi det er s bra, med s uendelig mange bra personer, familie og venner.

    Men p et tidspunkt fr man slike perioder hvor alt virker tungt. Hvor det st opp en morgen er din strste frykt fr du legger deg, hvor dagene varer en evighet og hvor verden bare str stille, slike perioder er av en eller annen grunn en slags "deilig-trist" tomhet. Fordi mens alle rundt deg stresser med rekke bussen sin, f gjort alle leksene eller rekke treningen senere, str du der sammen med dem.. men du hrer ikke, bare mumlig. For alles andre snakk, blir mindre viktig i slike perioder.. fles som tankene mine snakker s hyt at jeg ikke kan hre omverden.

    Det er slitsomt snakke i telefonen, det er slitsomt vre tilstede i en samtale, det er slitsomt prve holde fokus, nr du bare vil slappe av og gjerne sove bort noen dager.. men ikke har mulighet til det, fordi skole,trening,lekser,venner,familie og livet er der. Og vi kan liksom ikke bare sette livet p pause hver gang vi fler for en liten pause, vi kan ikke rmme fra plikter og hverdag, det er slitsomt tenke p, alt er slitsomt.

    Stemningsleie er liksom senket i hver situasjon, og du fler deg kanskje ikke helt tilstede.. Det er ogs vanskelig vise hvor mye man setter pris p alt, hvor mye man setter pris p de rundt seg, det er vanskelig slippe andre inn, for du vil aller helst vre alene og skyve alle andre vekk, noe som gjerne resulterer i en stor skyldflelse. For du vil jo egentlig bare gjre alle rundt deg stolt, smile, le og ikke minst vre lykkelig, s hvorfor?

    Det er forbanna vondt nr du ikke mestrer, nr fravret p skolen ker, karakterene synker, venner og familie skyves bort, livet passerer, fordi det er jo det det gjr. Det skjer noe nr du begynner elske mrket og hate lyset, nr du heller vil tilbringe dagen i senga p et mrkt rom enn dra til byen med venner i det fine vret, nr dette gjentar seg og danner et slags mnster, en vond sirkel kanskje?

    Hverdagen blir nesten en maske, du setter p mascaraen i hp om at den ikke renner bort og litt leppestift for ikke se s sliten ut, drar ut, smiler og er med i en hver samtale..uten at du har ftt med deg halvparten, og igjen smiler og ler.. for ogs endelig komme hjem, fjerne den dumme mascaraen som du hele tiden prvde beholde p, og endelig kan legge deg stille i mrket.

    Noen ganger skulle jeg nske hver eneste venn kunne komme holde rundt meg, gi meg blomster, sende meg et kort eller bare komme innom for si at ting skal ordne seg, men de noen gangene skulle jeg s gjerne blitt liggende i senga mens det ringte p dren, for late som jeg ikke er hjemme.. fordi det er for slitsomt, igjen. Fles bare s rart, tomt og irriterende, ikke kan jeg ta hnd om mine egne flelser, ikke kjenner jeg noe srlig flelse, bare tomhet.. ikke vet jeg hvorfor jeg er sint, trist eller glad forsvidt.

    Jeg skulle noen ganger nske jeg bare kunne slutte skolen, reise jorden rundt, vre med forskjellige mennesker hver dag, oppleve alle kulturer, gjre gale ting uten anger, og leve som det var min aller siste dag, for i mitt hode.. er det det som er leve. Ikke missforst meg, jeg vet skolen er super viktig og at vi er kjempe heldig som fr lov g p skole og velge vr egen framtid helt selv, det er noe jeg skal gjre. Men slik som jeg ser verden, er den s mye positivt, men samtidig s mye negativt. Jeg syntes det er rart hvor avhenig vi er av andres meninger, hvor opptatt vi er av gjre andre fornyde..fr oss selv, hvor viktig det er vise verden at du har det bra og lage et image av noe som ikke er tilfelle..Vi skaper en verden, vi egentlig ikke lever, det er skremmende. Det er rart det er sjeldnere vi hrer positivt om folk enn godt, det er srt og flaut hvor mye vi kan skryte av oss selv uten helt forst vi gjr det,- fordi vi er s godt vant. Det er trist hvor dmmende vi er, ovenfor mennesker som ikke har like mye som oss selv, det er trist hvordan vi snakker om tiggere i byen ( foruten dra politikk inni bildet, fordi jeg er fullt klar over at det er veldig delte meninger om slikt.. jeg er en av de som aldri velger dra noe stygt om noe snn, jeg smiler og gir som regel alltid litt ekstra..selvom jeg ser noen mener det er galt fordi de har sett noen tilfeller hvor noen av tiggerne sitter p en iphone og trykker, mange mener de bedrar oss for penger og ikke fortjener vre i vrt land, jeg mener.. UANSETT iphone eller ikke, det kan umulig vre en drmme hverdagsitte ute i kulde fra tidlig morgen til sen kveld i hp om noen kroner ekstra.. Det er veldig mye urettferdig i denne verden, dette holder meg vken p natta, dette tar tankene mine p dagtid. Det er trist hvordan vi snakker om den mest upopulre jenta p skolen, eller den helt gale gutten, det er galt, skammelig og flaut,- jeg vil aldri vre en del av det. Fordi det burde ikke vre noe som heter populr om det er slik det blir brukt.

    Vi burde begynne pne ynene og ikke minst hodet, forst det er lite som skal til for gjre hverdagen til andre bedre. Har vi noen gang vrt i en vennegjeng hatt det gy p noen andres bekostning? fyfaen s drlig.. og hva sier det egentlig? om ikke noen klarer ha det gy p andre mter.. er det nok et svrt kjedelig liv. For ingen i verden blir noe som helst bedre av kalle noen andre drlig, eller gladere av fortelle andre hvor trist de har det, isfall er det noe veldig, veldig galt.



    N har jeg prvd mitt aller beste med skape et innlegg med en ganske s personlig side av meg, kanskje dere fler dere kjenner meg litt bedre n? Kanskje skrev jeg noe noen kjente seg igjen i, eller s tok jeg bare tiden til noen, for uten mening, isfall beklager jeg. Om dere vil ha flere slike innlegg gjerne trykk liker eller gi tilbakemeldinger,konstruktiv kritikk eller hva som dukker opp.

    -Sandra

    Linn Therese

    13.09.2015 kl.20:44

    Hei, jeg har lest bloggen din utrolig lenge, men har aldri lagt igjen en kommentar. S jeg tenkte alts at det var p tide. For det frste s elsker jeg mten bloggen din har utviklet seg p. De emnene du skriver om generelt mten du formulerer deg p liker jeg veldig godt. Jeg syntes du er utrolig vakker, og tenkte at jeg rett slett bare mtte si det!

    Keep up the good work!

    guess

    13.09.2015 kl.22:36

    Elsker d, skatten min <3 Noen daga er bedre enn andre,, og snn er livet pus. Likte innlegget veldig godt, og syns din omsorg og nestekjrlighet er helt fantastisk vennen. Bare ikke glem d sjl oppi Livet Ditt <3

    13.10.2015 kl.07:21

    Beste innlegget hittil

    Skriv en ny kommentar:




    Vi er to jenter med navnene Ellinor og Sandra, fdt i 2000, som blogger sammen. Vi har blogget litt mer enn to r og blogger hovedsakelig om alt fra sminke og innkjp til hverdag og flelser.


    + Legg meg til som venn







    hits